<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	xmlns:georss="http://www.georss.org/georss" xmlns:geo="http://www.w3.org/2003/01/geo/wgs84_pos#" xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"
	>

<channel>
	<title>Delo</title>
	<atom:link href="http://deiene.wordpress.com/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://deiene.wordpress.com</link>
	<description>nova technologica</description>
	<lastBuildDate>Tue, 20 Dec 2011 21:04:48 +0000</lastBuildDate>
	<language>es</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.com/</generator>
<cloud domain='deiene.wordpress.com' port='80' path='/?rsscloud=notify' registerProcedure='' protocol='http-post' />
<image>
		<url>http://s2.wp.com/i/buttonw-com.png</url>
		<title>Delo</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com</link>
	</image>
	<atom:link rel="search" type="application/opensearchdescription+xml" href="http://deiene.wordpress.com/osd.xml" title="Delo" />
	<atom:link rel='hub' href='http://deiene.wordpress.com/?pushpress=hub'/>
		<item>
		<title>Euskararen erronka zahar-berriak</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2011/12/20/euskararen-erronka-zahar-berriak/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2011/12/20/euskararen-erronka-zahar-berriak/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 20 Dec 2011 20:41:47 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskara]]></category>
		<category><![CDATA[Hizkuntzak]]></category>
		<category><![CDATA[euskal mundua]]></category>
		<category><![CDATA[euskara]]></category>
		<category><![CDATA[gizartea]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=190</guid>
		<description><![CDATA[Euskara hizkuntza zaharra da, jakina da, baina hizkuntza honen erabilera XXI. mendean arriskuan dago. Historian zehar, mendez mende euskaldunok gure hizkuntzari eutsi diogu. Erromatarren hizkuntza, esaterako, penintsulako beste hizkuntzak desagertarazi zituen (iberoa, adibidez). Baina guk ez, tinko eutsi genion. Ordutik hona denbora dexente igaro da eta azken menderaino euskara beste hizkuntza batzuekin bizirauteko arazorik gabe [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=190&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Euskara hizkuntza zaharra da, jakina da, baina hizkuntza honen erabilera XXI. mendean arriskuan dago. Historian zehar, mendez mende euskaldunok gure hizkuntzari eutsi diogu. Erromatarren hizkuntza, esaterako, penintsulako beste hizkuntzak desagertarazi zituen (<a title="ibero" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Idioma_ibero" target="_blank">iberoa</a>, adibidez). Baina guk ez, tinko eutsi genion.</p>
<p>Ordutik hona denbora dexente igaro da eta azken menderaino euskara beste hizkuntza batzuekin bizirauteko arazorik gabe bizi izan da. Gerra zibila aurretik barra-barra entzun zitzatekeen jendearen egunerokotasunean: ogitan edo erosketetan, familian eta lagun artean, bereziki.Harreman sozialak euskaraz bizi ziren.</p>
<p>Gaurko errealitatea oso bestelakoa da. Euskara ofiziala bihurtu eta estandarra daukagu, <a title="Euskara Batua" href="http://www.euskara.euskadi.net/r59-738/eu/contenidos/informacion/euskara_batua/eu_7419/euskara_batua.html" target="_blank">euskara batua</a>, alegia.Baina kalean gehienbat entzuten ez den hinkuntza euskara da. Gaztelaniak eremu zabala hartu dio euskarari, erlazio pertsonalen eremua, hain zuzen.Umeek euskaraz ikasten dute, gazteek ere bai; baina haien artean kostata entzuten da euskarazko hitza haien ezpainetan.</p>
<p>Ez ote ari da euskara <a title="esperantoa: sarrera" href="http://www.delbarrio.eu/queeseo.htm" target="_blank">esperantoa</a>ren bezalako hizkuntza bilakatzen? Bada, EGIN DEZAGUN ZERBAIT, ARREN.</p>
<span style="text-align:center; display: block;"><a href="http://deiene.wordpress.com/2011/12/20/euskararen-erronka-zahar-berriak/"><img src="http://img.youtube.com/vi/i1yBZh4Gbw0/2.jpg" alt="" /></a></span>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/190/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/190/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=190&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2011/12/20/euskararen-erronka-zahar-berriak/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Bibliotecas digitales, virtuales y electrónicas.</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2010/01/28/bibliotecas-digitales-virtuales-y-electronicas/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2010/01/28/bibliotecas-digitales-virtuales-y-electronicas/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 28 Jan 2010 11:49:44 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[biblioteca]]></category>
		<category><![CDATA[biblioteca digital]]></category>
		<category><![CDATA[biblioteca electronica]]></category>
		<category><![CDATA[biblioteca virtual]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=94</guid>
		<description><![CDATA[Estos tres tipos de bibliotecas se confunden puesto que a partir de mediados del siglo XX las bibliotecas han sufrido cambios importantes a causa de las nuevas tecnologías. Diversos autores coinciden en que una biblioteca digital es aquella que cuenta con sus colecciones principalmente digitalizadas, a las que los usuarios pueden acceder automatizadamente. Definen así [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=94&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Estos tres tipos de bibliotecas se confunden puesto que a partir de mediados del siglo XX las bibliotecas han sufrido cambios importantes a causa de las nuevas tecnologías.</p>
<p><img class="alignleft" title="bibliotecas" src="http://www.vidadigitalradio.com/wp-content/uploads/2009/08/ebooks.jpg" alt="" width="359" height="345" /></p>
<p>Diversos autores coinciden en que una biblioteca digital    es aquella que cuenta con sus colecciones principalmente digitalizadas, a las    que los usuarios pueden acceder automatizadamente.</p>
<p>Definen así la biblioteca digital:</p>
<blockquote><p>Es una colección    de documentos digitalizada, disponible en red con alcance global, por lo que    implica una nueva forma de acceder y usar la información. Ella es una    institución que ha sustituido todos los documentos impresos por sus versiones    y realiza todos los procesos básicos de una biblioteca a través    de software, para lo que se apoya totalmente en la computación y las    redes. Es aquella que ha digitalizado todas sus colecciones y el usuario accede    a ellas mediante el ordenador.</p></blockquote>
<p>Por otro lado, a biblioteca electrónica es la denominada biblioteca híbrida, nacida de la necesidad    de poder tratar con libros y revistas convencionales por un lado y recursos    electrónicos por el otro.</p>
<p>La biblioteca electrónica es:</p>
<blockquote><p>la que se encuentra ricamente dotada de equipos microelectrónicos y de    instalaciones de telecomunicaciones, que permitirán acceder a la información    en formato electrónico ´in situ´o a larga distancia; y en    las colecciones de estas bibliotecas convivirán todo tipo de materiales    y formatos.</p></blockquote>
<p>Por último una biblioteca virtual es:</p>
<blockquote><p>Una biblioteca    que no tiene existencia física. La totalidad de la información    se encuentra en formato electrónico y se prescinde totalmente del acervo    (aunque este pueda existir en la realidad). El usuario tiene la ilusión    de estar físicamente dentro de la biblioteca, ilusión que se obtiene    mediante una simulación de la realidad.</p></blockquote>
<p>Muchas de las bibliotecas actuales son híbridas, así es común    hallar bibliotecas con colecciones y servicios tradicionales, en las que existen    algunas funciones automatizadas, emplean las tecnologías de información    y disponen de una parte de su colección en forma digital.</p>
<p>Fuentes:</p>
<ul>
<li> Lic. Marley Sánchez Díaz y Dr. Juan Carlos Vega Valdés, (2002).&#8221;Bibliotecas electrónicas, digitales y virtuales: tres entidades por definir&#8221;. Día de consulta: 27 de enero de 2010, 19:57. <a title="tres tipos de bibliotecas" href="http://bvs.sld.cu/revistas/aci/vol10_6_02/aci05602.htm">http://bvs.sld.cu/revistas/aci/vol10_6_02/aci05602.htm</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Referencia eléctronica- BIbliotecas digitales y virtuales,Universidad de Alicante. Día de consulta: 28 de enero de 2010,11:28. <a title="bibliotecas" href="http://www.ua.es/es/bibliotecas/referencia/electronica/bibdigi.html">http://www.ua.es/es/bibliotecas/referencia/electronica/bibdigi.html</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/94/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/94/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=94&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2010/01/28/bibliotecas-digitales-virtuales-y-electronicas/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>

		<media:content url="http://www.vidadigitalradio.com/wp-content/uploads/2009/08/ebooks.jpg" medium="image">
			<media:title type="html">bibliotecas</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Sare sozialak: TWITTER</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/sare-sozialak-twitter/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/sare-sozialak-twitter/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 18:31:31 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[sare soziala]]></category>
		<category><![CDATA[twitter]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=82</guid>
		<description><![CDATA[Sare sozialak egitura sozialak dira, non gizabanako (ez soilik pertsonak, baizik eta elkarteak, taldeak&#8230;) ezberdinak erlazionatuta dauden eta komunikazioa mantentzen duten (infromazioa transmititu eta jasotzen dute). Komunikazio elkartze honek gizartea batzeako era bat da, momendu guztian konektatuta egoteko modu bat. Mundu mailako sare sozial nagusiak honexek dira: Hi5, MySpace, Facebook, Tuenti, Twitter eta Orkut. Sare [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=82&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Sare sozialak egitura sozialak dira, non gizabanako (ez soilik pertsonak, baizik eta elkarteak, taldeak&#8230;) ezberdinak erlazionatuta dauden eta komunikazioa mantentzen duten (infromazioa transmititu eta jasotzen dute). Komunikazio elkartze honek gizartea batzeako era bat da, momendu guztian konektatuta egoteko modu bat.</p>
<span style="text-align:center; display: block;"><a href="http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/sare-sozialak-twitter/"><img src="http://img.youtube.com/vi/LsfMoBVjs_Q/2.jpg" alt="" /></a></span>
<p>Mundu mailako sare sozial nagusiak honexek dira:<a title="Hi5" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Hi5"> Hi5</a>, <a title="MySpace" href="http://es.wikipedia.org/wiki/MySpace">MySpace</a>, <a title="Facebook" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Facebook">Facebook</a>, <a title="Tuenti" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Tuenti">Tuenti</a>, <a title="Twitter" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Twitter">Twitter</a> eta <a title="Orkut" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Orkut">Orkut</a>. Sare sozialak helburu ezberdinak izan ahal dituzte,hau da, arlo ezberdinetan oinarritzen direla; eta horrela gertatzen da.</p>
<ul>
<li><a title="MySpace" href="http://es.wikipedia.org/wiki/MySpace">MySpace</a>: Web orrialde antzeko bat ematen dizu. Honetan bideoak, argazkiak eta bloga daude.</li>
<li><a title="Facebook" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Facebook">Facebook</a>: Unibertsitatean dauden ikasleentzako sare-sozial moduan hasi zen, baina mundu osora zabaldu da.</li>
<li><a title="Flickr" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Flickr">Flickr</a>: Rgazkilaritza maite dutenentzako sare soziala.</li>
<li><a title="Weblife.es (aún no redactado)" href="http://es.wikipedia.org/w/index.php?title=Weblife.es&amp;action=edit&amp;redlink=1">Weblife.es</a>: Idazle eta poeten sare-soziala.</li>
</ul>
<p>Baina aztertzera goazena Twitter da. Sare sozial hau 2006ko martxoan hasi zen funtzionatzen eta garai hartan mezuak denbora errealean bidaltzen oinarritzen zen. Gaur egun ere, abantailarik nagusiena hori da, ekintzak gertatzen ari diren aldi berean twitter-en bidez komunikatzeko aukera dagoela. Sinpletasuna eta zehaztasuna dira ezaugarri garrantzitsuenetakoak. Bidali ahal diren mezuak hitz-muga daukate eta horrek informazioaren edukia kontzentratua egotea eskatzen du. Honetaz gain, erraztasunak ematen ditu: mezuak gailu eta modu ezberdinen bidez bidali daitezke: mugikor, web, mugikorreko internet, eta beste sistema batzuen bidez (<a title="API" href="http://es.wikipedia.org/wiki/API_de_Windows">API</a> erabiliz).</p>
<p>Twitter-ek erronka berriak ditu eta hauei aurre eginez mobiletik erabiltzeko twitter-a sortu du, betiere erabiltzaileek eskatzen dutena kontutan hartuz. Azken finean, sare sozialak gizarteak dituen beharretara moldatzen dira.Horrela sare sozialak erabiltzaileentzako lagungrriak bihurtzen dira.</p>
<p>Twitter-en web orrialdetik ateratako aipua:</p>
<blockquote><p>Dicho eso, la gente parece estar siempre pidiendo más formas de compartir su opinión con otros y organizarse ellos mismos y sus actualizaciones en grupos. Estamos prestando atención a estas peticiones.</p></blockquote>
<p>Iturriak:</p>
<ul>
<li>Boyd, Dana M. (School of Information University of California-Berkeley)  eta Ellison, Nicole B. (Department of Telecommunication, Information Studies, and Media  Michigan State University).<em> </em>(2007).<em>Social Network Sites: Definition, History, and Scholarship. </em>Kontsultaren data:2010eko urtarrilaren27a, 18:35. <a title="sare-sozialak" href="http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html">http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Twitter. Kontsultaren data: 2010eko urtarrilaren 27a, 18:43. <a title="twitter-en web ofiziala" href="http://twitter.com">http://twitter.com</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Wikipedia. <em>Twitter.</em>Kontsultaren data: 2010eko urtarrilaren 27a, 19:19  <a title="twitter" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Twitter">http://es.wikipedia.org/wiki/Twitter</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Blog sobre Twitter y microblogging en español. Kontsultaren data: 2010eko Urtarrilaren 27a, 19:23  <a title="twitter-blog" href="http://estwitter.com/">http://estwitter.com/</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/82/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/82/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=82&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/sare-sozialak-twitter/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>METADATA</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/metadata/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/metadata/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 17:03:41 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[metadata]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=53</guid>
		<description><![CDATA[Lehenengo eta behin metadata definitu behar da:  datuari buruzko datua da, hau da, informazioari buruzko informazioa. Metadataren bidez, informazioa kontrola dezakegu. Metadatak informazioaren(datuaren) ezaugarriak ematen dizkigu: tamainua, neurria, propietateak&#8230; Metadata hitza esparru ezberdinetan erabiltzen da: informatikan, liburutegi zientzian eta informazioaren teknologian ,batez ere. Metadatuak HTML dokumentu baten HEADER-ean kodifikatzen dira. HTML dokumentu guztiek bi zati [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=53&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Lehenengo eta behin metadata definitu behar da:  datuari buruzko datua da, hau da, informazioari buruzko informazioa. Metadataren bidez, informazioa kontrola dezakegu. Metadatak informazioaren(datuaren) ezaugarriak ematen dizkigu: tamainua, neurria, propietateak&#8230; Metadata hitza esparru ezberdinetan erabiltzen da: informatikan, liburutegi zientzian eta informazioaren teknologian ,batez ere.</p>
<p>Metadatuak <a title="HTML wikipedian" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Html">HTML</a> dokumentu baten <a title="Header-en esanahia" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Header_%28information_technology%29">HEADER</a>-ean kodifikatzen dira. HTML dokumentu guztiek bi zati dituzte:</p>
<p>- HEAD: Dokumentuaren informazioa dauka, <a title="Browser" href="http://jamillan.com/v_brows.htm">Browser</a> eta Bilaketa Motorei zuzenduta dago.</p>
<p>- BODY: Pantailan agertzen den informazio guztia aurkezten du: irudiak, testua, grafikoak&#8230;</p>
<p>Metadatuaren funtzio nagusiak, hauek dira (<em>Iannela eta Waugh, 1997</em>, Scientific Electronic Library-ren web orrialdean) : datuen informazioa  murriztea, bilaketa erraztea, behar dugun datua behar duguna den ala ez ziurtatzea, informazioa berreskuratzea eta erbili ahal izatea, informazioa nola interpretatu erakutsi, autorearen eskubideari buruz informazioa ematea, beste baliabide batzuekin duen lotura erakutsi eta gestioa kontrolatzea batez ere.</p>
<p>Iturriak:</p>
<ul>
<li>Danoso, Roxana (1998)<em>. Metdata: herramienta para la recuperación de información en Internet.</em> Universidad de Chile. Kontsultaren data: 2009ko abenduaren 28a, 18:23.  <a title="Metdata, recuperacion de informacion" href="http://caribe.udea.edu.co/~hlopera/metadata.html">http://caribe.udea.edu.co/~hlopera/metadata.html</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Senso, José A.<span style="font-family:Verdana,Arial,Helvetica-Normal,sans-serif;font-size:x-small;">(Doctor    en Documentación. Profesor del Departamento de Biblioteconomía    y Documentación. Universidad de Granada. España</span>) eta de la Rosa Piñeiro Antonio (Licenciado    en Documentación. Software engineer and consultant. Wisdom. Amsterdam.    Holanda). (2003). <em>El concepto de metadato, algo más qué decripción de recursos electrónicos. </em>Kontsultaren data: 2010eko urtarrilaren 27a, 17:13. <a title="metadato mas que descripcion" href="http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&amp;pid=S0100-19652003000200011">http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&amp;pid=S0100-19652003000200011</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Tylor, Chris(2003). <em>An Introduction to Metadata</em>. The University of Queensland, Australia. Kontsutaren data: 2010eko urtarrilaren 26a, 12:14. <a title="an introduction to metadata" href="http://www.library.uq.edu.au/iad/ctmeta4.html">http://www.library.uq.edu.au/iad/ctmeta4.html</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Wikipedia(The Free Encyclopldia) Metadata. Kontsultaren data: 2010eko urtarrilaren 26a, 12:27.  <a title="Metdata english" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Metadata">http://en.wikipedia.org/wiki/Metadata</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Wikipedia(The Free Encyclopldia) Metadato. Kontsultaren data:2010eko urtarrilaren 26a, 12:35. <a title="metadato" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Metadato#Clasificaci.C3.B3n">http://es.wikipedia.org/wiki/Metadato#Clasificaci.C3.B3n</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/53/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/53/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=53&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2010/01/27/metadata/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>El libro electrónico en la Feria de Durango</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2009/12/20/el-libro-electronico-en-la-feria-de-durango/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2009/12/20/el-libro-electronico-en-la-feria-de-durango/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 20 Dec 2009 12:28:09 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[feria durango]]></category>
		<category><![CDATA[libro digital]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=54</guid>
		<description><![CDATA[Este año algunas editoriales:  Elkar y Alberdania  (en euskera) ; y Sua, Ttarttalo y Txertoa (en castellano),  han presentado varios libros en formato digital por primera vez (se venderán un 25% más barato). Esto ha sido una novedad, además han mostrado en los stanes  cómo funcionan  y cómo se utilizan los e-books. Los formatos de [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=54&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Este año algunas editoriales:  Elkar y Alberdania  (en euskera) ; y Sua, Ttarttalo y Txertoa (en castellano),  han presentado varios libros en formato digital por primera vez (se venderán un 25% más barato). Esto ha sido una novedad, además han mostrado en los stanes  cómo funcionan  y cómo se utilizan los e-books. Los formatos de estos libros han sido: mobipocket y epub.</p>
<p>Esto es lo que comenta  Ignacio Latasa, director de Leer-e, empresa distribuidora del lector electrónico, sobre el inicio del e-book o libro digital:</p>
<blockquote><p>A pesar de que es &#8220;un mercado que todavía no ha explotado&#8221; y que aún falta tiempo para consolidarlo, el libro electrónico va a suponer una revolución en el mundo editorial. Es una oportunidad para las lenguas minoritarias porque dan mayor visibilidad y permite divulgación a menor precio.</p></blockquote>
<p>Además de ayudar a las lenguas minoritarias, también afirma que los libros en papel no van a desaparecer y que se van a complementar.</p>
<p>Entre los títulos figuran libros en euskera de Unai Elorriaga, KirmenUribe, Karmele Jaio y Joseba Sarrionaindia entre otos, así como varios títulos en castellano de Toti Martinez de Lezea, o los últimos libros de Pablo Muñoz y Javier Sardá.</p>
<p><a href="http://deiene.files.wordpress.com/2009/12/dibujo3.jpg"><img class="alignnone size-large wp-image-62" title="Euskal liburuak" src="http://deiene.files.wordpress.com/2009/12/dibujo3-e1261311759759.jpg?w=221&#038;h=484" alt="" width="221" height="484" /></a></p>
<p><img src="/DOCUME%7E1/Etxea/CONFIG%7E1/Temp/moz-screenshot-1.png" alt="" /></p>
<p><img src="/DOCUME%7E1/Etxea/CONFIG%7E1/Temp/moz-screenshot.png" alt="" /></p>
<blockquote><p>Lo único que parece claro es que «el libro digital ha llegado para quedarse», como dijo el experto Andoni Sagarna en su lectura de la intervención de Joan Mari Torrealdai . (El Correo Digital)</p></blockquote>
<p><strong>Fuentes:</strong></p>
<ul>
<li>Elkar aldizkaria (18.alea). Día de consulta: 19 de diciembre de 2009, 16:42.    <a title="elkar aldizkaria" href="http://www.elkar.com/elkar_aldizkaria_18.pdf">http://www.elkar.com/elkar_aldizkaria_18.pdf</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Euskadi.net . Día de consulta: 20 de diciembre de 2009, 10: 56.    <a title="euskadi.net" href="http://kulturklik.net/?tag=durangoko-euskal-liburu-eta-disko-azokaferia-del-libro-y-disco-vasco-de-durango">http://kulturklik.net/?tag=durangoko-euskal-liburu-eta-disko-azokaferia-del-libro-y-disco-vasco-de-durango</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Euskal Irrati Telebista. Día de consulta: 20 de diciembre de 2009, 11:23.     <a title="eitb" href="http://www.eitb.com/noticias/tecnologia/detalle/308899/el-libro-digital-protagonista-azoka-durango/">http://www.eitb.com/noticias/tecnologia/detalle/308899/el-libro-digital-protagonista-azoka-durango/</a></li>
</ul>
<ul>
<li>El correo digital. Día de consulta: 20 de diciembre de 2009, 12:07. <a title="el correo digital" href="http://www.elcorreodigital.com/vizcaya/20091208/cultura/libro-digital-mueve-ficha-20091208.html">http://www.elcorreodigital.com/vizcaya/20091208/cultura/libro-digital-mueve-ficha-20091208.html</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/54/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/54/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=54&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2009/12/20/el-libro-electronico-en-la-feria-de-durango/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>

		<media:content url="http://deiene.files.wordpress.com/2009/12/dibujo3-e1261311759759.jpg?w=221" medium="image">
			<media:title type="html">Euskal liburuak</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Principales hitos y retos de la recopilación y conservación del patrimonio digital</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2009/11/15/principales-hitos-y-retos-de-la-recopilacion-y-conservacion-del-patrimonio-digital/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2009/11/15/principales-hitos-y-retos-de-la-recopilacion-y-conservacion-del-patrimonio-digital/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 15 Nov 2009 18:27:45 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[patrimoniodigital]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=48</guid>
		<description><![CDATA[Los objetos digitales forman parte del patrimonio cultural, a este patrimonio se le denomina patrimonio digital (el conjunto de objetos, creados de forma numérica o procedentes de la digitalización de documentos analógicos, que tienen un valor perdurable para una comunidad).<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=48&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Los objetos digitales forman parte del <a title="patrimonio cultural -wikipedia" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Patrimonio_cultural">patrimonio cultural</a>, a este patrimonio se le denomina <a title="UNESCO" href="http://www.patrimoniodigital.org/">patrimonio digital</a> (el conjunto de objetos, creados de forma numérica o procedentes de la digitalización de documentos analógicos, que tienen un valor perdurable para una comunidad).</p>
<p>La recopilación pude ser exhaustiva (recopila todo) o selectiva (recopila lo que tenga más valor), pero es importante la necesidad de la cooperación debido a la naturaleza de los objetos digitales, a su volumen y a los medios necesarios. La cooperación con los creadores puede facilitar la conservación de los documentos producidos sólo en formato digital (por ejemplo cuando utilizan el procesadores de textos para escribir se puede ver toda la evolución). En la cooperación con los centros depositarios habría que establecer los derechos y obligaciones de los centros.</p>
<p>Los parámetros para la selección de una publicación digital son el contenido, la estructura y el estilo, el autor, su diseño y formato, el entorno informático y las facilidades de acceso y de utilización (en segundo lugar: su amigabilidad, las facilidades de búsqueda y recuperación de la información y la interacción entre el usuario y la aplicación/condiciones técnicas y legales para descargar e instalar una publicación en el sistema informático de la biblioteca o repositorio digital).</p>
<p>Algunos retos:</p>
<p>- Facilitar su acceso y consulta a los usuarios en la sede física de la biblioteca, en sus domicilios o en sus lugares de trabajo a través de las redes de ordenadores y telecomunicaciones</p>
<p>- Sería conveniente disponer de una base de datos en la que se describieran todos los objetos digitales que integraran el patrimonio digital para facilitar su búsqueda y recuperación a los usuarios,</p>
<p>- Se necesitaría una institución que se encargara de elaborar, actualizar y supervisar la aplicación de las normas y los procedimientos así como de proporcionar la formación y asistencia técnica necesaria.</p>
<p>- Racionalizar la digitalización de la edición analógica</p>
<p>- El repositorio disponga de garantías de seguridad informática y contra las catástrofes naturales, sin olvidar las incidencias electromagnéticas.</p>
<p><em>&#8220;La conservación no es un fin en sí mismo: sólo se justifica si los bienes culturales pueden ser consultados a lo largo del tiempo&#8221;</em></p>
<p><strong>Fuente:</strong></p>
<ul>
<li>GARCIA MELERO,L.A.(2005) <em>La recopilación y conservación del patrimonio digital,</em> Jornadas sobre Bibliotecas Nacionales (Biblioteca Valenciana)<a title="LA RECOPILACIÓN Y CONSERVACIÓN DEL PATRIMONIO DIGITAL" href="http://bv.gva.es/documentos/Ponencias/Melero.pdf"> http://bv.gva.es/documentos/Ponencias/Melero.pdf</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/48/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/48/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=48&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2009/11/15/principales-hitos-y-retos-de-la-recopilacion-y-conservacion-del-patrimonio-digital/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Centros de documentación: glosario</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2009/11/09/centros-de-documentacion-glosario/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2009/11/09/centros-de-documentacion-glosario/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 09 Nov 2009 12:30:41 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[digital]]></category>
		<category><![CDATA[documentacion centrosdedocumentacion]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=39</guid>
		<description><![CDATA[PARTE1 Autenticidad. Garantía del carácter genuino y fidedigno de ciertos materiales digitales, es decir, de que son lo que se afirma de ellos, ya sea objeto original o en tanto que copia conforme y fiable de un original, realizada mediante procesos perfectamente documentados. Protección de datos. Operaciones destinadas a resguardar los dígitos binarios que constituyen [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=39&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>PARTE1</p>
<p><strong>Autenticidad</strong>. Garantía del carácter genuino y fidedigno de ciertos materiales digitales, es decir, de que son lo que se afirma de ellos, ya sea objeto original o en tanto que copia conforme y fiable de un original, realizada mediante procesos perfectamente documentados.</p>
<p><strong>Protección de datos</strong>. Operaciones destinadas a resguardar los dígitos binarios que constituyen los objetos digitales de pérdidas o de modificaciones no autorizadas.<br />
<strong>Patrimonio digital</strong>. Conjunto de materiales digitales que poseen el suficiente valor para ser conservados para<br />
que se puedan consultar y utilizar en el futuro.</p>
<p><strong>Preservación digital</strong>. Acciones destinadas a mantener la accesibilidad de los objetos digitales a largo plazo.</p>
<p><strong>Metadatos de preservación</strong>. Metadatos destinados a ayudar a la gestión de la preservación de materiales digitales documentando su identidad, características técnicas, medios de acceso, responsabilidad, historia,<br />
contexto y objetivos de preservación.<br />
<strong>Programa de preservación.</strong> Conjunto de disposiciones (y de los responsables de tomarlas) destinadas a garantizar la accesibilidad permanente a los materiales digitales.</p>
<p><strong>Ingesta</strong>. Operación consistente en almacenar objetos digitales, y la documentación relacionada, de manera<br />
segura y ordenada.</p>
<p>PARTE2</p>
<p><strong>Glosa</strong>: Explicación o comentario de un texto oscuro o difícil de entender.</p>
<p><strong>Códice</strong>: Libro anterior a la invención de la imprenta.<strong> </strong></p>
<p><strong>Miniado</strong>: Pintado, ilustrado de miniatura.</p>
<p><strong>Códice</strong>: Libro anterior a la invención de la imprenta.</p>
<p><strong>Colofón: </strong>Anotación al final de los libros, que indica el nombre del impresor y el lugar y fecha de la impresión, o alguna de estas circunstancias.</p>
<p><strong>Filigrana</strong>: Obra formada de hilos de oro y plata, unidos y soldados con mucha perfección y delicadeza.</p>
<p><strong>Papel vitela</strong>: papel liso y sin grano, de gran calidad, cuya superficie permite la reproducción detallada de los dibujos más finos.<strong> </strong></p>
<p><strong>Amanuense</strong>: Persona que tiene por oficio escribir a mano, copiando o poniendo en limpio escritos ajenos, o escribiendo lo que se le dicta.<strong> </strong></p>
<p><strong>Piedra Rosetta</strong>: piedra que contiene un texto en tres tipos de escritura y su gran importancia radica en haber sido la pieza clave para comenzar a descifrar los jeroglíficos de los antiguos egipcios</p>
<p><strong>Copyright:</strong> El <strong>derecho de autor</strong> (del <a title="Idioma francés" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Idioma_franc%C3%A9s">francés</a> droit d&#8217;auteur) es un conjunto de <a title="Norma jurídica" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Norma_jur%C3%ADdica">normas</a> y principios que regulan los <a title="Derecho subjetivo" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Derecho_subjetivo">derechos</a> morales y patrimoniales que la <a title="Ley" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Ley">ley</a> concede a los <a title="Autor" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Autor">autores</a> (los <em>derechos de autor</em>), por el solo hecho de la creación de una obra <a title="Literatura" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Literatura">literaria</a>, <a title="Arte" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Arte">artística</a>, <a title="Ciencia" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Ciencia">científica</a> o didáctica, esté publicada o inédita.</p>
<p><strong><em><strong>Copyleft</strong></em></strong>: Es una forma de licencia y puede ser usado para modificar el derecho de autor de obras o trabajos, tales como software de computadoras, documentos, música, y obras de arte.</p>
<p>Bajo tales licencias pueden protegerse una gran diversidad de obras, tales como <a title="Programa (computación)" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Programa_%28computaci%C3%B3n%29">programas informáticos</a>, <a title="Arte" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Arte">arte</a>, <a title="Cultura" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Cultura">cultura</a> y <a title="Ciencia" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Ciencia">ciencia</a>, es decir prácticamente casi cualquier tipo de producción creativa.</p>
<p>Fuentes:</p>
<ul>
<li>DIRECTRICES PARA LA PRESERVACIÓN DEL PATRIMONIO DIGITAL , Dia de consulta: 9 de Noviembre de 2009, 13:28</li>
</ul>
<p><a href="http://unesdoc.unesco.org/images/0013/001300/130071s.pdf">http://unesdoc.unesco.org/images/0013/001300/130071s.pdf</a></p>
<ul>
<li>Diccionario de la Real Academia Española: <a title="R.A.E." href="http://www.rae.es/rae.html"> http://www.rae.es/rae.html</a></li>
</ul>
<ul>
<li>Wikipedia:<a title="WIKIPEDIA" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Portada"> http://es.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Portada</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/39/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/39/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=39&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2009/11/09/centros-de-documentacion-glosario/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Documentación digital y documentación tradicional</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2009/11/01/documentacion-digital-y-documentacion-tradicional/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2009/11/01/documentacion-digital-y-documentacion-tradicional/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Nov 2009 20:13:36 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[documentacion]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=26</guid>
		<description><![CDATA[El tipo de documentación ha cambiado con el apoyo de las nuevas tecnologías. Por ello es importante mostrar las diferentes utilidades y posibilidades que cada tipo nos aporta. La documentación tradicional es la documentación básica, normalmente la de papel. Esto supone una manera más fácil de perder los documentos, a causa de su deterioro o [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=26&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>El tipo de <a title="documentacion en wkipedia" href="http://www.msinfo.info/propuestas/documentos/documentos_digitales.html">documentación</a> ha cambiado con  el apoyo de las nuevas tecnologías. Por ello es importante  mostrar las diferentes utilidades y posibilidades que cada tipo nos aporta.</p>
<p>La documentación tradicional es la documentación básica, normalmente la de papel. Esto supone una manera más fácil de perder los documentos, a causa de su deterioro o degaste. Por otro lado, es más sencillo manejarlo una vez que tengamos la información en las manos (a veces el acceso resulta dificultoso) y es inmanente. El hecho de que sea en papel dificulta el acceso a los <a title="definicón de hipervínculo" href="http://www.deciencias.net/disenoweb/elaborardw/paginas/hipervinculos.htm">hipervínculos</a> (citas,eferencias,&#8230;) y puede que necesiteos más infomación pero seamás difícil de manejarlo en conjunto.</p>
<p>Hé aquí una cita de MSINFO (SISTEMAS DE INFORMACIÓN):</p>
<blockquote><p>&#8220;<em>La información tradicional es producida por medios que requieren, cada uno, un sistema de codificación y de registro particular. La información textual requiere de alfabetos para ser codificada y de la impresión para ser registrada; la sonora de ondas y grabaciones; la de imágenes de puntos de luz y de papel o celuloide sensible, para producir fotografías o cine. Con el advenimiento de las tecnologías &#8220;digitales&#8221;, la información, no importa el medio original en que se produce, es, como he dicho, toda traducida a códigos conformados por los dígitos &#8220;1&#8243; y &#8220;0&#8243; que representan impulsos negativos y positivos de electricidad. En consecuencia, cualquiera sea su tipo: texto, sonido o imagen, la información se registra en el mismo medio y con el mismo código. Las diferencias de codificación mediática y de soporte para registro desaparecen. &#8220;</em></p></blockquote>
<p>La documentación digital es interactiva porque mediante sus hipervínculos el  investigador puede completar su trabajo, modificar, escoger una cita, contribuir con anotaciones&#8230;  Además, puede recoger texto, imagen, sonido y vídeo a la vez; por eso decimos que es <a title="definición de multimedia" href="http://es.wikipedia.org/wiki/Multimedia">multimediático</a>. Es muy accesible para todos y está permitido consultarlo cuando y cuantas veces se quiera. Pero tambien tiene inconvenientes, porque el autor puede cambiarlo cuando quiera o incluso borrarlo. Esa es la razón por la qué hay que anotar la fecha de la consulta.  El manejo también pude ser un problema; es más fácil de manejar los documentos que tenemos entre manos y no en ua patalla (sobretodo cuando hay que leer mucho).</p>
<p>La documentción digital va abriendo caminos  y complementa por ahora a la documentación tradicional, pero todavía hay mucha documentación traicional sin digitalizar. La documentación digital no tiene la ayuda en el aspecto del soporte físico, pero en todo lo demás son ventajas.</p>
<p>Fuentes:</p>
<ul>
<li>MSINFO (Sistemas de Información) Día de consulta: 31 de Octubre de 2009 ,12:17 <a href="http://www.msinfo.info/propuestas/documentos/documentos_digitales.html">http://www.msinfo.info/propuestas/documentos/documentos_digitales.html</a></li>
<li>Dialnet : ABADAL FALGUERAS, E. <em>La publicación electrónica: la situación actual y las perspectivas a medio plazo, </em>Día de consulta: 1 de Noviembre de 2009, 20:01  <a href="http://www.msinfo.info/propuestas/documentos/documentos_digitales.html">http://www.msinfo.info/propuestas/documentos/documentos_digitales.html</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/26/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/26/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=26&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2009/11/01/documentacion-digital-y-documentacion-tradicional/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Social bookmarking</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2009/11/01/social-bookmarking/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2009/11/01/social-bookmarking/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Nov 2009 18:21:34 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[Euskal Filologia]]></category>
		<category><![CDATA[RDF]]></category>
		<category><![CDATA[baliabide]]></category>
		<category><![CDATA[baliabidedigitalak]]></category>
		<category><![CDATA[diigo]]></category>
		<category><![CDATA[metadata]]></category>
		<category><![CDATA[socialbookmarking]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=27</guid>
		<description><![CDATA[Social bookmarking-aren bidez, Intraneteko edo Interneteko loturak sailkatu bildu eta gorde aha ditugu. Orokorrak edo zehatzak (gai baten ingurukoak: liburuak, musika,bideoak&#8230;) izan daitezke. Baliabide hauek etiketen bidez sailkatzen dira, horrela baliabideen nolakotasuna azaltzen da. Abatailei dagokienez, baliabideak erabiltzeko eta ordenatzeko erraztasuna ematen digu (ez hierarikoki). Gainera, fidagarritasuna erakusten du. Pertsona askok baliabide bera akeratu izan [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=27&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><em>Social</em> <em>bookmarking-</em>aren bidez, Intraneteko edo Interneteko loturak sailkatu bildu eta gorde aha ditugu. Orokorrak edo zehatzak (gai baten ingurukoak: liburuak, musika,bideoak&#8230;) izan daitezke. Baliabide hauek etiketen bidez sailkatzen dira, horrela baliabideen nolakotasuna azaltzen da.</p>
<p>Abatailei dagokienez, baliabideak erabiltzeko  eta ordenatzeko erraztasuna ematen digu (ez hierarikoki). Gainera, fidagarritasuna erakusten du. Pertsona askok baliabide bera akeratu izan badute, informazio iturri hori fidagarria dela edo oso interesgarria dela esan nahi du. <em>Social bookmarking</em>-arekin, <a title="wikipedia:metadataren definizioa" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Metadata">metadata</a> kontzeptua lotuta dago. Metadata datuei (baliabideari) buruz esten den informazioa da.</p>
<p>Gaur egun, <a title="Delicious -en web orrialdea" href="http://delicious.com/">delicious</a> da gai honetan  zabalduenetako bat.  Hala ere, badaude beste batzuk ere; besteak beste : <a title="citeUlike -n web orrialdea" href="http://www.citeulike.org/">CiteUlike</a> eta <a title="connotea-ren web orrialdea" href="connotea">Connotea</a>. Berrietan ere badaude horrelakoak, entzutetsuena <a title="digg-en web orrialdea" href="http://digg.com/">Digg</a> da.</p>
<p>Adibidez, <a title="diigo-ren web orrialdea" href="http://www.diigo.com">Diigo</a>-k  web orrialdeak sailkaten laguntzen digu, baita web orrialdeen atalak ere (nahi duzun zatia azpimarratuz). Honetaz gain, zure oharrak ere erants ditzazkezu gorde nahi duzun baliabide horri. hemen dago nola giten den azaltze duen bideoa: <a href="http://vimeo.com/6747389">http://vimeo.com/6747389</a>.</p>
<p>Iturriak:</p>
<ul>
<li>Wikipedia, kontsultaren data: 2009ko Urriaren 31, 16:03   <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Social_bookmarking">http://en.wikipedia.org/wiki/Social_bookmarking</a></li>
<li> Revista Consumer, kontsultaren data: 2009ko Urriaren 31, 16:31  <a href="http://www.consumer.es/web/es/tecnologia/internet/2008/03/14/174706.php">http://www.consumer.es/web/es/tecnologia/internet/2008/03/14/174706.php</a></li>
<li>GestioPolis, kontsultaren data: 2009ko Azaroaren 1a, 18:26      <a href="http://www.gestiopolis.com/feeds/que-es-un-marcador-social.htm">http://www.gestiopolis.com/feeds/que-es-un-marcador-social.htm</a></li>
<li>UOC Open Course Ware, Kontsultaren data: 2009k Azaroaren 1a, 19:01  <a href="http://ocw.uoc.edu/informatica-tecnologia-y-multimedia/marcadores-sociales-una-herramienta-para-organizar-la-red/Course_listing">http://ocw.uoc.edu/informatica-tecnologia-y-multimedia/marcadores-sociales-una-herramienta-para-organizar-la-red/Course_listing</a></li>
</ul>
<br />  <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/27/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/27/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=27&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2009/11/01/social-bookmarking/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
		<item>
		<title>Hitz espezializatu batzuen esanahiak eta ezberdintasunak</title>
		<link>http://deiene.wordpress.com/2008/06/19/hitz-espezializatu-batzuen-esanahiak-eta-ezberdintasunak/</link>
		<comments>http://deiene.wordpress.com/2008/06/19/hitz-espezializatu-batzuen-esanahiak-eta-ezberdintasunak/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 19 Jun 2008 10:44:03 +0000</pubDate>
		<dc:creator>deiene</dc:creator>
				<category><![CDATA[IST]]></category>
		<category><![CDATA[littera]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://deiene.wordpress.com/?p=21</guid>
		<description><![CDATA[Giza Hizkuntza Teknologietan sakondu eta bereiztu beharreko hitz batzuk daude: MACHINE TRANSLATION EDO MAKINA BIDEZKO ITZULPENGINTZA:Hizkuntzen arteko itzulpenak egiteko makinak erabiltzea da, hau da, ordenagailua. Baina garrantzitsuena honetan eranilitako software-a da. Ingelesezko siglask MT(Mahine Translation) dira. MACHINE AIDED TRANSLATION EDO MAKINAZ LAGUNDUTAKO ITZULPENGINTZA:Itzulpena egiten duena gizkia da, baina makina(ordenagailu sfotwarea) erabiltzen du bere itzulpena egiteko [...]<img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=21&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Giza Hizkuntza Teknologietan sakondu eta bereiztu beharreko hitz batzuk daude:</p>
<p>MACHINE TRANSLATION EDO MAKINA BIDEZKO ITZULPENGINTZA:Hizkuntzen arteko itzulpenak egiteko makinak erabiltzea da, hau da, ordenagailua. Baina garrantzitsuena honetan eranilitako software-a da. Ingelesezko siglask MT(Mahine Translation) dira.</p>
<p>MACHINE AIDED TRANSLATION EDO MAKINAZ LAGUNDUTAKO ITZULPENGINTZA:Itzulpena egiten duena gizkia da, baina makina(ordenagailu sfotwarea) erabiltzen du bere itzulpena egiteko eta osatzeko.</p>
<p>MULTILINGUAL CONTENT MANAGEMENT EDO EDUKI ANITZETAKO KUDEAKETA:Informazioa modu zabalean helarazteko pentsatuta dago. Honen bidez informazioa hainbat hizkuntzatara  itzultzen da,kudeatzaileen bitartez, informazioa zabaldu daiten.</p>
<p>TRANSLATION TECHNOLOGHY EDO ITZULPENGINTZARAKO TEKNOLOGIA:Hizkuntza batetik beste batera itzultzea,teknologiaren bidez, baina azkenengo erronka ahotsaren bitartez izatea eta memento berean beste hizkuntzara pasatzea da.Idatzizko beste hizkuntza batera ere pasatzea barneratn du.</p>
<p><strong>Iturriak:</strong></p>
<p>Eduard Hovy, Margaret King &amp; Andrei Popescu-Belis. (2003). FEMTI &#8211; a Framework for the Evaluation of Machine Translation in ISLE. Kontsulta data: 2008ko ekainaren 4a, 12.13<br />
<a href="http://www.issco.unige.ch:8080/cocoon/femti/st-home.html">http://www.issco.unige.ch:8080/cocoon/femti/st-home.html</a></p>
<p>David Farwell. (2006). Computational Linguistics and Machine Translation Research and Development. 2008ko ekainaren 4a, 13:01<br />
<a href="http://www.fti.uab.es/tradumatica/revista/num4/articles/06/06central.htm">http://www.fti.uab.es/tradumatica/revista/num4/articles/06/06central.htm</a></p>
<p>Jean Véronis. (2006). Traduction: Systran ou Reverso? 2008ko ekainaren 6a, 11:43<br />
<a href="http://aixtal.blogspot.com/2006/01/traduction-systran-ou-reverso.html">http://aixtal.blogspot.com/2006/01/traduction-systran-ou-reverso.html</a></p>
<p>Jeff Allen. (2005). Software / System Reviews of Language Technology tools.2008ko ekainaren 18a:11:32<br />
 <a href="http://www.geocities.com/langtecheval/">http://www.geocities.com/langtecheval/</a></p>
<br /><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/categories/deiene.wordpress.com/21/" /> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/tags/deiene.wordpress.com/21/" /> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gofacebook/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/facebook/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gotwitter/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/twitter/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/deiene.wordpress.com/21/"><img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/deiene.wordpress.com/21/" /></a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=deiene.wordpress.com&amp;blog=1850129&amp;post=21&amp;subd=deiene&amp;ref=&amp;feed=1" width="1" height="1" />]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://deiene.wordpress.com/2008/06/19/hitz-espezializatu-batzuen-esanahiak-eta-ezberdintasunak/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
	
		<media:content url="http://1.gravatar.com/avatar/94abfc9b3adbc98ea65344f634a15ce1?s=96&#38;d=identicon&#38;r=G" medium="image">
			<media:title type="html">deiene</media:title>
		</media:content>
	</item>
	</channel>
</rss>
